Sykkelens historie

For tiden pågår det en krangel mellom syklister og bilister. Dette er heller ikke et nytt fenomen. Helt siden sykkelens opprinnelse har den møtt motstand av verden rundt seg, og lite har endret seg på nesten 200 år.

Det var tyske Karl Drais som først var ute med sykkelen. Hele oppfinnelsen ble første gang satt sammen og ferdigstilt i 1817. Dette var en versjon som er nokså lik balansesykkelen, som er veldig populær blant småbarn i dag. Sykkelen besto av to hjul, og man måtte løpe den i gang. Pedaler fantes ikke, men den var likevel effektiv og fikk gangen til å gå fortere enn om man kun gikk til fots. Løpesykkelen til Karl Drais ble derimot ikke en stor hit i Europa, bortsett fra i Storbritannia. I Norge vet vi bare om at det har eksistert én «løpemaskin» i Karl Drais-stil. Den tilhørte oldefaren til den kjente forfatteren Alexander Kielland.

Selv om oppfinnelsen var god, var det en spesiell grunn til at den ikke slo bedre gjennom: den skremte de andre trafikantene. Det sies at syklistene tidlig på 1800-tallet ble latterliggjort, plaget på veiene og fikk bøter dersom de prøvde å sykle på fortauet.

På 1860-tallet kom tohjulssykkelen med pedaler på banen. Franske Pierre Michaux var først ute med masseproduksjon. Sykler med gigantiske forhjul ble fort populære, men innebar stor fallfare. På grunn av dette, samt at de var vanskelige å bestige, gikk de under navnet «veltepetter» her i Norge. Det tok bare 30 år før de mer moderne syklene kom i bruk. På 1890-tallet var sykkelen et vanlig fenomen, og hjulene hadde lik størrelse. Det ble moderne over hele verden.

Uansett har syklister jammen fått gjennomgå for å være i veien for andre i trafikken siden. Med en grønnere hverdag i tankene, er dette kanskje likevel den beste tiden for sykkelens eksistens.